Bruken av kjønnsseparert sæd er økende
Hittil i år har bruken av kjønnsseparert sæd på NRF økt med 150 prosent.
Avlsforsker i Geno
Inseminasjonstallene viser at bruken av kjønnsseparert sæd er økende på NRF. I 2020 utgjorde inseminasjonene med kjønnsseparert hunndyrsæd på NRF 2,4 prosent. Så langt i 2024 har denne prosenten økt til 6,8 prosent, som utgjør en økning på 150 prosent.
Internasjonal trend
Dette er en trend som er svært tydelig også internasjonalt, og vi forventer at økningen vil fortsette også her i landet. Det er stor variasjon mellom besetninger på bruken av kjønnsseparert sæd. En opptelling viser at omkring 55 prosent av besetningene i Kukontrollen ikke har noen inseminasjoner med kjønnsseparert sæd etter 2022. Omkring 850 besetninger bruker det på mer enn 10 prosent av NRF-inseminasjonene, og omkring 400 på mer enn 20 prosent. Figur 1 viser hvor stor andel av inseminasjonene på NRF-kyr som er med kjønnsseparert sæd i de besetningene som bruker det (har minimum en inseminasjon med REDX eller kjønnsseparert Viking Rød). Omløpsstatistikken viser nå gode resultater for drektighet ved bruk av REDX, ved at det kun er omkring 7 prosentpoeng mer omløp med REDX enn for konvensjonell sæd. (se side 14).
Hvorfor bruke REDX
Det er økonomi og tilgang på ny teknologi som har vært driverne for å ta i bruk kjønnsseparert sæd. Hensikten med å bruke REDX for gardbrukeren er å sikre seg påsett av nye hunndyr i besetningen av best mulig kvalitet. Gjennom å GS-teste besetningen oppnår man å få mest mulig kjennskap til styrker og svakheter ved de enkelte dyrene. Med god avlsplanlegging og bruk av REDX, sikrer man påsett på dyr med høy kvalitet.
Brukes på de beste
Ved å se på avlsverdien til kviger og kyr som har blitt inseminert med ulike sædtyper, bekrefter det at REDX i stor grad brukes på kviger og kyr med høy avlsverdi. Totalt sett er 4 prosent av NRF-kalver født etter 1. januar 2023, et resultat av inseminasjoner med REDX eller kjønnsseparert VR (Viking Rød). Figur 2 viser hvordan NRF-kalver født i denne perioden etter inseminasjoner med konvensjonell (232 697 kalver) og kjønnsseparert sæd (9 632 kalver) prosentvis fordeler seg på ulike intervaller av avlsverdier. Vi ser at de røde søylene (som er avkom etter kjønnsseparert sæd) har en fordeling som ligger høyere på avlsverdiskalaen enn de blå som viser fordelingen for de ‘konvensjonelle kalvene’. Tyngdepunktet på kalvene etter kjønnsseparert sæd ligger på omkring 25 i avlsverdi, mens det ligger mellom 15 og 20 for avkom etter konvensjonell sæd. Gruppen helt til høyre (de med >45 i avlsverdi) består av 34 kalver totalt, der disse deler seg eksakt likt på inseminasjoner med konvensjonell og med kjønnsseparert sæd. Det betyr at 75 prosent av disse kalvene forventes å være kvigekalver.
Konsekvenser
Dette betyr at gardbrukere benytter kjønnsseparert sæd på riktig måte og i henhold til de rådene som gis. Resultatet blir høy kvalitet på påsett i egen besetning.
Dette er i tråd med erfaringene gardbrukerne melder tilbake om etter å ha tatt denne muligheten i bruk.
For avlsarbeidet og muligheten for å få tilgang til gode seminokser framover skaper dette utfordringer. Det er derfor viktig å tenke nytt og å finne nye metoder for å lykkes med det. Satsingen på embryoproduksjon er definitivt viktig for å sikre tilgang på oksekalver i avlsarbeidet. Det er startet et arbeid på å se på hva annet som må til for å sikre tilgang på oksekalver i ypperste klasse. Dette vil det komme mer informasjon om etter hvert.